Kjære Kristian. Det er så uendelig trist og urettferdig at du skulle dø så ung. Du var en hyggelig og morsom ung mann. Du var utadvendt, og snakket like godt med oss "gamlinger" som med vennene dine. Vi hadde gleden av å følge utviklingen din, både som menneske og kunstner. Du imponerte på begge områder. Jeg husker jeg snakket med deg da du fikk diagnosen første gang. Det var foreldrene dine du tenkte mest på, at de ikke skulle oppleve å miste deg. Du var så tapper, gjorde ferdig bachelor uten utsettelse. Du jobbet hardt, og tegningene dine var så gode. Det var så moro å se framgangen din. Du hadde to gode år før du fikk symptomer igjen og ble operert. Du visste at kreftformen var blitt mer aggressiv, men du gav ikke opp. Du jobbet videre, og kom inn på velrenommert animasjonsstudie i Canada. Det er dobbelt imponerende med tanke på hva du hadde av påkjenninger. Da du reiste til Canada trøstet vi oss med at da måtte det være bra med deg. Vi fornektet muligheten for at det kunne være så alvorlig som det viste seg å være. Det var derfor et skrekkelig sjokk at du døde. Godt å vite at du fikk være sammen med familien din på slutten. Kjære Kristian. Takk for alt. Takk for at du var en så god venn for sønnen vår. Takk for ditt gode humør og dine gode smil. Takk for at du delte tegningene dine. Hvil i fred Kristian. Vi vil alltid huske deg med glede og kjærlighet. Torbjørg og Peer-Bjarne
Vis mer
Vis mindre