Embjørg ble født 21.juli 1940 i Lom.<br />
<br />
Hun levde barne- og ungdomsårene i Lom og Vågå hvor foreldrene Jakob og Ragna drev flere småbruk.<br />
Broren Magne ble født 1.mai.1948 men døde 28.september samme år.<br />
Hun gikk på folkeskolen i Garmo, før hun i 56-57 gikk på Lom framhaldskule, og året etter Klones jordbruks- og husmorskole.<br />
Somrene i ungdomsårene jobbet hun som budeie på ulike setrer i fjellet.<br />
<br />
Etter husmorskolen flyttet hun til Oslo hvor hun jobbet en periode som hushjelp, etterfulgt av et par år som spolerske ved Oslo Baand og Lidsefabrikk.<br />
Flyttet til Lørenskog da hun fikk jobb i vaskeriet på Sentralsykehuset i Akershus i 1962, der traff hun sin Arvid, som hun giftet seg med i Lom kirke oktober 1964.
Fødte to barn, Jan Ove i 1965 og Anita i 1969.
Sammen med barna flyttet hun i 1969 tilbake til foreldrenes småbruk for å hjelpe til, på denne tiden drev de Søre Ulsand i Vågå samt Storøygard og Oppheim i Garmo.De bodde der i 6 år , mens Arvid fortsatt bodde og jobbet i Lørenskog.<br />
I 1975 var hun igjen på flyttefot ,sammen med Arvid og barna bosatte hun seg på Løvenstad.<br />
<br />
Til tross for en travel hverdag med barn og jobb, fant hun tid til å utdanne seg til hjelpepleier.<br />
Jobbet som hjelpepleier på SIA fra 1981 fram til hun ble uføretrygdet. De siste arbeidsårene jobbet hun på barneavdelingen og fikk jobbe med det hun likte best - barn.<br />
<br />
Foreldrene besøkte hun så ofte hun kunne, ferien ble helt eller delvis tilbragt sammen med dem.<br />
Ettersom foreldrene ble eldre og syke tok hun dem hjem til seg og tok omsorgen for dem så lenge det var mulig.<br />
<br />
Embjørg ble bestemor for første gang i 1985, og i 1987 og 1992 kom ytterligere to barnebarn til verden. Lena, Tim og Nadja ble en stor og viktig del av livet hennes, og hun var veldig stolt av dem.<br />
I 1987 kjøpte hun tomt på Auli, der barna bygde hver sin halvpart av tomannsbolig og hun selv en leilighet i den ene delen. Slik fikk hun samlet barn og barnebarn rundt seg.<br />
<br />
Ble enke i 2000 og levde alene etter det, men hadde hyppig besøk av både barn og barnebarn.<br />
I 2008 solgte hun leiligheten på Auli og kjøpte en sentrumsnær leilighet på Årnes hvor hun trivdes godt. Her ble hun boende fram til sin død.<br />
<br />
Fikk oppleve å bli oldemor til 3 små – Mathias, Sebastian og Nicoline, samt 5 «bonusoldebarn» bosatt i Trondheim.
Embjørg var opptatt av tradisjoner. Ved jul og andre høytidsdager var det viktig for henne å ha familien rundt seg.<br />
Hun hadde mange interesser, som sying, strikking, matlaging og bakst, reising i inn og utland, deltagelse i aktiviteter og arrangementer for bl.a sanitetsforeningen, hun var ofte i kirken de siste årene.
Embjørg var en sterk kvinne og en familiekjær omsorgsperson, alltid engasjert i familiens ve og vel.<br />
Hun satte gjerne andre foran seg selv.<br />
<br />
Som mor var hun alltid tilstede for barna sine, i gleder og sorger. Uansett hva det var kunne de alltid stole på henne. Hun gjorde alltid sitt beste for å gi barna en trygg og god oppvekst.<br />
Som bestemor og oldemor var hun like engasjert, hun var alltid tilgjengelig når de trengte henne.<br />
Trivdes da også aller best når hun hadde barn, barnebarn og oldebarn rundt seg.<br />
<br />
Embjørg var frisk til det siste, hennes død kom uventet på oss alle.<br />
<br />
Hun var høyt elsket og vil bli dypt savnet.<br />
Hvil i fred.
Embjørg ble født 21.juli 1940 i Lom.<br />
<br />
Hun levde barne- og ungdomsårene i Lom og Vågå hvor foreldrene Jakob og Ragna drev flere småbruk.<br />
Broren Magne ble født 1.mai.1948 men døde 28.september samme år.<br />
Hun gikk på folkeskolen i Garmo, før hun i 56-57 gikk på Lom framhaldskule, og året etter Klones jordbruks- og husmorskole.<br />
Somrene i ungdomsårene jobbet hun som budeie på ulike setrer i fjellet.<br />
<br />
Etter husmorskolen flyttet hun til Oslo hvor hun jobbet en periode som hushjelp, etterfulgt av et par år som spolerske ved Oslo Baand og Lidsefabrikk.<br />
Flyttet til Lørenskog da hun fikk jobb i vaskeriet på Sentralsykehuset i Akershus i 1962, der traff hun sin Arvid, som hun giftet seg med i Lom kirke oktober 1964.
Fødte to barn, Jan Ove i 1965 og Anita i 1969.
Sammen med barna flyttet hun i 1969 tilbake til foreldrenes småbruk for å hjelpe til, på denne tiden drev de Søre Ulsand i Vågå samt Storøygard og Oppheim i Garmo.De bodde der i 6 år , mens Arvid fortsatt bodde og jobbet i Lørenskog.<br />
I 1975 var hun igjen på flyttefot ,sammen med Arvid og barna bosatte hun seg på Løvenstad.<br />
<br />
Til tross for en travel hverdag med barn og jobb, fant hun tid til å utdanne seg til hjelpepleier.<br />
Jobbet som hjelpepleier på SIA fra 1981 fram til hun ble uføretrygdet. De siste arbeidsårene jobbet hun på barneavdelingen og fikk jobbe med det hun likte best - barn.<br />
<br />
Foreldrene besøkte hun så ofte hun kunne, ferien ble helt eller delvis tilbragt sammen med dem.<br />
Ettersom foreldrene ble eldre og syke tok hun dem hjem til seg og tok omsorgen for dem så lenge det var mulig.<br />
<br />
Embjørg ble bestemor for første gang i 1985, og i 1987 og 1992 kom ytterligere to barnebarn til verden. Lena, Tim og Nadja ble en stor og viktig del av livet hennes, og hun var veldig stolt av dem.<br />
I 1987 kjøpte hun tomt på Auli, der barna bygde hver sin halvpart av tomannsbolig og hun selv en leilighet i den ene delen. Slik fikk hun samlet barn og barnebarn rundt seg.<br />
<br />
Ble enke i 2000 og levde alene etter det, men hadde hyppig besøk av både barn og barnebarn.<br />
I 2008 solgte hun leiligheten på Auli og kjøpte en sentrumsnær leilighet på Årnes hvor hun trivdes godt. Her ble hun boende fram til sin død.<br />
<br />
Fikk oppleve å bli oldemor til 3 små – Mathias, Sebastian og Nicoline, samt 5 «bonusoldebarn» bosatt i Trondheim.
Embjørg var opptatt av tradisjoner. Ved jul og andre høytidsdager var det viktig for henne å ha familien rundt seg.<br />
Hun hadde mange interesser, som sying, strikking, matlaging og bakst, reising i inn og utland, deltagelse i aktiviteter og arrangementer for bl.a sanitetsforeningen, hun var ofte i kirken de siste årene.
Embjørg var en sterk kvinne og en familiekjær omsorgsperson, alltid engasjert i familiens ve og vel.<br />
Hun satte gjerne andre foran seg selv.<br />
<br />
Som mor var hun alltid tilstede for barna sine, i gleder og sorger. Uansett hva det var kunne de alltid stole på henne. Hun gjorde alltid sitt beste for å gi barna en trygg og god oppvekst.<br />
Som bestemor og oldemor var hun like engasjert, hun var alltid tilgjengelig når de trengte henne.<br />
Trivdes da også aller best når hun hadde barn, barnebarn og oldebarn rundt seg.<br />
<br />
Embjørg var frisk til det siste, hennes død kom uventet på oss alle.<br />
<br />
Hun var høyt elsket og vil bli dypt savnet.<br />
Hvil i fred.
Embjørg ble født 21.juli 1940 i Lom.<br />
<br />
Hun levde barne- og ungdomsårene i Lom og Vågå hvor foreldrene Jakob og Ragna drev flere småbruk.<br />
Broren Magne ble født 1.mai.1948 men døde 28.september samme år.<br />
Hun gikk på folkeskolen i Garmo, før hun i 56-57 gikk på Lom framhaldskule, og året etter Klones jordbruks- og husmorskole.<br />
Somrene i ungdomsårene jobbet hun som budeie på ulike setrer i fjellet.<br />
<br />
Etter husmorskolen flyttet hun til Oslo hvor hun jobbet en periode som hushjelp, etterfulgt av et par år som spolerske ved Oslo Baand og Lidsefabrikk.<br />
Flyttet til Lørenskog da hun fikk jobb i vaskeriet på Sentralsykehuset i Akershus i 1962, der traff hun sin Arvid, som hun giftet seg med i Lom kirke oktober 1964.
Fødte to barn, Jan Ove i 1965 og Anita i 1969.
Sammen med barna flyttet hun i 1969 tilbake til foreldrenes småbruk for å hjelpe til, på denne tiden drev de Søre Ulsand i Vågå samt Storøygard og Oppheim i Garmo.De bodde der i 6 år , mens Arvid fortsatt bodde og jobbet i Lørenskog.<br />
I 1975 var hun igjen på flyttefot ,sammen med Arvid og barna bosatte hun seg på Løvenstad.<br />
<br />
Til tross for en travel hverdag med barn og jobb, fant hun tid til å utdanne seg til hjelpepleier.<br />
Jobbet som hjelpepleier på SIA fra 1981 fram til hun ble uføretrygdet. De siste arbeidsårene jobbet hun på barneavdelingen og fikk jobbe med det hun likte best - barn.<br />
<br />
Foreldrene besøkte hun så ofte hun kunne, ferien ble helt eller delvis tilbragt sammen med dem.<br />
Ettersom foreldrene ble eldre og syke tok hun dem hjem til seg og tok omsorgen for dem så lenge det var mulig.<br />
<br />
Embjørg ble bestemor for første gang i 1985, og i 1987 og 1992 kom ytterligere to barnebarn til verden. Lena, Tim og Nadja ble en stor og viktig del av livet hennes, og hun var veldig stolt av dem.<br />
I 1987 kjøpte hun tomt på Auli, der barna bygde hver sin halvpart av tomannsbolig og hun selv en leilighet i den ene delen. Slik fikk hun samlet barn og barnebarn rundt seg.<br />
<br />
Ble enke i 2000 og levde alene etter det, men hadde hyppig besøk av både barn og barnebarn.<br />
I 2008 solgte hun leiligheten på Auli og kjøpte en sentrumsnær leilighet på Årnes hvor hun trivdes godt. Her ble hun boende fram til sin død.<br />
<br />
Fikk oppleve å bli oldemor til 3 små – Mathias, Sebastian og Nicoline, samt 5 «bonusoldebarn» bosatt i Trondheim.
Embjørg var opptatt av tradisjoner. Ved jul og andre høytidsdager var det viktig for henne å ha familien rundt seg.<br />
Hun hadde mange interesser, som sying, strikking, matlaging og bakst, reising i inn og utland, deltagelse i aktiviteter og arrangementer for bl.a sanitetsforeningen, hun var ofte i kirken de siste årene.
Embjørg var en sterk kvinne og en familiekjær omsorgsperson, alltid engasjert i familiens ve og vel.<br />
Hun satte gjerne andre foran seg selv.<br />
<br />
Som mor var hun alltid tilstede for barna sine, i gleder og sorger. Uansett hva det var kunne de alltid stole på henne. Hun gjorde alltid sitt beste for å gi barna en trygg og god oppvekst.<br />
Som bestemor og oldemor var hun like engasjert, hun var alltid tilgjengelig når de trengte henne.<br />
Trivdes da også aller best når hun hadde barn, barnebarn og oldebarn rundt seg.<br />
<br />
Embjørg var frisk til det siste, hennes død kom uventet på oss alle.<br />
<br />
Hun var høyt elsket og vil bli dypt savnet.<br />
Hvil i fred.
Embjørg ble født 21.juli 1940 i Lom.<br />
<br />
Hun levde barne- og ungdomsårene i Lom og Vågå hvor foreldrene Jakob og Ragna drev flere småbruk.<br />
Broren Magne ble født 1.mai.1948 men døde 28.september samme år.<br />
Hun gikk på folkeskolen i Garmo, før hun i 56-57 gikk på Lom framhaldskule, og året etter Klones jordbruks- og husmorskole.<br />
Somrene i ungdomsårene jobbet hun som budeie på ulike setrer i fjellet.<br />
<br />
Etter husmorskolen flyttet hun til Oslo hvor hun jobbet en periode som hushjelp, etterfulgt av et par år som spolerske ved Oslo Baand og Lidsefabrikk.<br />
Flyttet til Lørenskog da hun fikk jobb i vaskeriet på Sentralsykehuset i Akershus i 1962, der traff hun sin Arvid, som hun giftet seg med i Lom kirke oktober 1964.
Fødte to barn, Jan Ove i 1965 og Anita i 1969.
Sammen med barna flyttet hun i 1969 tilbake til foreldrenes småbruk for å hjelpe til, på denne tiden drev de Søre Ulsand i Vågå samt Storøygard og Oppheim i Garmo.De bodde der i 6 år , mens Arvid fortsatt bodde og jobbet i Lørenskog.<br />
I 1975 var hun igjen på flyttefot ,sammen med Arvid og barna bosatte hun seg på Løvenstad.<br />
<br />
Til tross for en travel hverdag med barn og jobb, fant hun tid til å utdanne seg til hjelpepleier.<br />
Jobbet som hjelpepleier på SIA fra 1981 fram til hun ble uføretrygdet. De siste arbeidsårene jobbet hun på barneavdelingen og fikk jobbe med det hun likte best - barn.<br />
<br />
Foreldrene besøkte hun så ofte hun kunne, ferien ble helt eller delvis tilbragt sammen med dem.<br />
Ettersom foreldrene ble eldre og syke tok hun dem hjem til seg og tok omsorgen for dem så lenge det var mulig.<br />
<br />
Embjørg ble bestemor for første gang i 1985, og i 1987 og 1992 kom ytterligere to barnebarn til verden. Lena, Tim og Nadja ble en stor og viktig del av livet hennes, og hun var veldig stolt av dem.<br />
I 1987 kjøpte hun tomt på Auli, der barna bygde hver sin halvpart av tomannsbolig og hun selv en leilighet i den ene delen. Slik fikk hun samlet barn og barnebarn rundt seg.<br />
<br />
Ble enke i 2000 og levde alene etter det, men hadde hyppig besøk av både barn og barnebarn.<br />
I 2008 solgte hun leiligheten på Auli og kjøpte en sentrumsnær leilighet på Årnes hvor hun trivdes godt. Her ble hun boende fram til sin død.<br />
<br />
Fikk oppleve å bli oldemor til 3 små – Mathias, Sebastian og Nicoline, samt 5 «bonusoldebarn» bosatt i Trondheim.
Embjørg var opptatt av tradisjoner. Ved jul og andre høytidsdager var det viktig for henne å ha familien rundt seg.<br />
Hun hadde mange interesser, som sying, strikking, matlaging og bakst, reising i inn og utland, deltagelse i aktiviteter og arrangementer for bl.a sanitetsforeningen, hun var ofte i kirken de siste årene.
Embjørg var en sterk kvinne og en familiekjær omsorgsperson, alltid engasjert i familiens ve og vel.<br />
Hun satte gjerne andre foran seg selv.<br />
<br />
Som mor var hun alltid tilstede for barna sine, i gleder og sorger. Uansett hva det var kunne de alltid stole på henne. Hun gjorde alltid sitt beste for å gi barna en trygg og god oppvekst.<br />
Som bestemor og oldemor var hun like engasjert, hun var alltid tilgjengelig når de trengte henne.<br />
Trivdes da også aller best når hun hadde barn, barnebarn og oldebarn rundt seg.<br />
<br />
Embjørg var frisk til det siste, hennes død kom uventet på oss alle.<br />
<br />
Hun var høyt elsket og vil bli dypt savnet.<br />
Hvil i fred.
Kondolerer Anita og Jan Ove og deres nærmeste familie. Jeg minnes Embjørg for de mange koselige kaffestundene vi hadde mens jeg bodde på Auli. Vi bodde i samme hus i hver vår leilighet og møttes nesten daglig. Vi kunne snakke om alt og delte både sorger og gleder, og vi hadde mange felles interesser. Om sommeren var det hage og blomster og om vinteren var det håndarbeid.
Embjørg var en familiekjær omsorgsperson som tok godt vare på sine barn, barnebarn og oldebarn, men hun var også opptatt av andres ve og vel, og mine barn minnes henne som den snille og hjelpsomme personen hun var.
Det er mange som vil savne Embjørg.
KondolererSå utrolig trist å miste, men fint å minnes en fantastisk flott og god person som Embjørg. Jeg er glad jeg fikk bli kjent med henne. Tankene går til dere som har mistet en kjær - hold godt fast på alle de gode minnene. Hvil i fred kjære Embjørg❤️
Kjære fantastiske Embjørg.
Du var en utrolig dame. Så sjenerøs, inkluderende og hjelpsom. Jeg vil for alltid holde deg i mitt hjerte. ❤
Min dypeste medfølelse til familie. ❤
Kjære reserve bestemor.
Det er ikke alle som er så heldige at de får ha en ekstra bestemor, men det var jeg, og det var deg.
Du vil bli huska som den kjærlige og snille personen som du var, og de gode minnene våres lever evig.
Jeg er takknemlig for å ha vært en del av ditt liv, og jeg er glad for at du har vært en del av mitt.
Vi sees igjen.
Sov godt ❤
Kjære bestemor.
Jeg er fremdeles i sjokk og kan fortsatt ikke skjønne at du ikke er blant oss mer, dette skjedde altfor brått, og kom som et stort sjokk for oss alle og et sjokk jeg aldri har kjent på før.
For meg var du en god, omsorgsfull og hjelpsom person. For meg var du også en slags lærer, fordi jeg tilbrakte mye av min barndom hos deg. Alle ferier og annenhver helg.
Noe jeg lærte av deg var sying og brodering, da var jeg 8 år og husker jeg ble inspirert av å se deg sy på maskin og for hånd og ville veldig gjerne du skulle lære meg.
I dag er håndarbeid en av hobbyene mine, og jeg vil alltid huske på kunnskapen du ga meg, og fortsette å brodere.
Jeg husker også at du ville lære meg å strikke, men det sa du ble litt for vanskelig siden jeg var venstrehendt. Så vi hadde det litt morsomt i alle de forsøkene.
Du var også den første som lot meg bruke komfyren, du lærte meg å steke sveler, og vi bakte utrolig mye godt.
Jeg vil aldri glemme den eneste turen vi dro på alene. Da vi dro til kiel hvert år med color fantasy.
Siden jeg flyttet for meg selv i 2012 så har du vært her hver førjul, og romjul, også ble jeg med ned til deg på nyttårsaften.
Det blir veldig stille i år for meg og ikke minst for alle oss på julekvelden. Du var med å feiret hvert år, du var heldig som hadde oss i julen da du slapp og sitte alene som mange eldre desverre gjør.
Du sa det hvert år at du var takknemlig og glad for at du har familien så nærme og at du ikke var ensom og at du var litt redd for at det skulle skje. Men du slapp det, vi var alle samlet i jula. Det vet jeg du levde lenge på og fortsatt har med deg.
Jeg føler jeg har mistet en stor del av meg, fordi når jeg trengte å komme meg bort litt fra leiligheten så hadde du alltid døra oppe, og jeg kunne være hos deg så lenge jeg følte for det. Det tomrommet jeg har kan ingen fylle fordi det skal de gode minnene jeg har med deg fylles opp med, og det rommet fylles opp hver dag.
Du er høyt elsket, og blir dypt savnet.
Hvil i fred♥♥
Kjære mamma.
Tenk at du ikke er her lenger. Det føles så uvirkelig og skjedde så brått.
Du som alltid var der uansett, med din styrke, omsorg og godhet.
Du hadde et hjerte som banket for alle rundt deg, alltid kjærlig og snill.
Savnet etter deg vil bli stort, og du vil alltid ha en helt spesiell plass i mitt hjerte.
Hvil i fred kjære mamma.
Kjære mamma.
Du døde så altfor brått. Du har alltid vært der og det føles uvirkelig at du ikke lenger er blant oss.
Med din styrke brakte du deg og dine trygt gjennom gode og vanskelige dager.
Med din rause omsorg ga du alle en hånd.
Med din vennlighet var du alltid en trygg havn.
Takk for alt mamma, savnet er stort men de mange og gode minnene vil aldri dø.
Ingen kjenner dagen før solen går ned. Hvil i fred.