Kjære gode snille venninna mi️.️ Det var tungt å følge deg til ditt hvilested i sammen de nærmeste.Heldigvis har jeg veldig gode minner som jeg tar med meg i framtiden️.️I mellomtiden velger jeg å forsøke å leve livet slik du ville ønske jeg skulle gjøre til vi møtes igjen.️❤️Savnet er stort men du vil alltid være i mitt hjerte️Tusen takk for at jeg fikk lære deg å kjenne og fikk lov å være en del av din familie️Vi️ som er igjen skal være der for hverandre og gjøre det beste vi kan ut av situasjonen️❤️Hvil i fred kjære Sissel️❤️
I går fulgte vi deg til din siste hvile. Jeg har gjort slik du ville. Jeg la Chantie sin urne ned i kisten din før begravelsen. Du fikk hunden din med deg 💕 Takker Gud for at han ga meg styrken jeg trengte for å oppfylle ønsket ditt. Takk mamma for alle gode år. Jeg elsker deg nå og for alltid
Kjære Sissel. Takk for godt vennskap gjennom mange år både på jobb og privat. Du vil alltid ha en plass mitt hjerte. Mine tanker går også til dere Johnny, Sivert og Stine.
Så kom beskjeden. Nå har du dratt Sissel. Denne beskjeden kom ikke helt uventet da vi har visst at du slet med sykdom i lengere tid. Men da dagen kom ble det helt uvirkelig. Uvirkelig at du, den energiske, sprudlende bergenseren som kom som et frisk pust inn i vår familie på 1970-tallet, ikke er her lenger. Riktignok kom du fra Hamar, men det var ingen som tvilte på at det var BERGENSER du var. Alltid blid og med en god replikk på lur da vi møttes Du giftet deg med min fetter Johnny og dere bygde på huset til tante Helga og onkel Olaf og skapte et hyggelig hjem der på Roven, hvor du og Johnny har bodd helt fram til nå. Du ble med årene en god støtte for dine svigerforeldre, min tante og onkel og Johnnys onkel Einar, som også bodde i huset. De ble etter hvert gamle og trengte din hjelp og støtte og du stilte opp for dem da det trengtes. I mellomtiden hentet dere Stine i Bærum og siden har dere vært så heldig og bli besteforeldre til Sivert. To som har satt spor i livene deres og som dere er så glade i. I tillegg har Sivert nå slått seg ned på Roven hos dere. Jeg vet at han har vært et stort lys i din tilværelse da sykdommen ble mer og mer plagsom. Så ble det slik at kroppen ikke ville mer og du måtte gi tapt for sykdommen. Det er mange som står tilbake og føler et stort savn nå når du ikke er her lenger. Hvil deg nå Sissel, hvor enn du måtte være. Fred over Sissels minne. Tore
Jeg har aldri følt en så sterk smerte på alle plan hvor smerte kan kjennes og merkes, som da det gikk opp for meg at DU KOMMER FAKTISK ALDRI TILBAKE DU MAMMA.....Likevel må jeg si at det er kun en sterk kvinne som bare deg, som kunne oppdra en slik villstyring som meg! Det ble folk av meg til slutt..... Men jeg kan takke deg i de lange baner for tiden du ga, kjærligheten, omsorgen og alt det der, men absolutt mest av alt, så vil jeg si takk til deg for at DU ALDRI GA MEG OPP, VENDTE MEG RYGGEN ELLER SVIKTA MEG! Det er noe som heter: "Elsk meg mest, når jeg fortjener det minst, for da trenger jeg det mest". Det ordtaket der beskriver din kjærlighet til meg og takk mamma for at du lærte meg å le av mine feil fremfor å bli sinna....
Takk for at du har vært bærebjelken i familien....så får vise da om de tre som er igjen klarer seg uten deg som støttehjul, men vi har hverandre jeg , pappa og Sivert. Vi klarer ALT for DEG!
TAKKNEMLIGHET ER EN FØLELSE SOM KUN OPPSTÅR I DE HJERTER SOM KLARER ÅVÆRE GLAD FOR DET MAN HAR OG HAR HATT, FREMFOR Å KREVE ELLER ØNSKE SEG MER .... Vi hadde jo deg, så hva mer kan man vel ha bedt om .... du var hele familiens velsignelse i to sko som dro lasset og aldri ga deg! Dessverre rår ikke vi mennesker over sykdom og svekket helse....
Uansett, du vil ikke dø noen gang, for jeg skal skrive bok om deg jeg, så alle kan få lære seg å kjenne den beste dama vi har vært så ufattelig heldige å ha i våre liv, som g av seg selv, jobbet målrettet for alt hun trodde på og aldri kan jeg si at jeg har noen minner om at du kasta inn håndkle mamma.
HVIL I FRED, men skulle du føle behov for å dra meg i øra, bare gjør det!
Din datter .... Stinemor