Lars Jørgen Orderud

Kjære Lars Jørgen Jeg hadde vel aldri i verden trodd at jeg skulle havne i denne situasjonen. Det hele er bare fryktelig tungt og uvirkelig. Jeg går hver dag og håper at det bare er en fæl drøm, men det er jo ikke det.. Du var en storebror med stor S. Helt fra vi var små, har du holdt en hånd over meg og passet på meg. Din støtte og trygghet, er det som har fått meg frem her i livet. Det var 8 år i mellom oss,noe som jo var en stor aldersforskjell i skoleårene. Men etter som årene gikk, minsket nærmest den aldersforskjellen.. Fra å være den beskyttende storebroren som alltid passet på meg, gikk vi til å bli arbeidskolleger. Først som elektrikere hos Slorbak og Thoresen. En jobb som selvfølgelig du skaffet meg. Etter noen år der, ville du starte for deg selv i anleggsbransjen. Og da gikk det jo selvfølgelig ikke lenge, før jeg fulgte etter og ble ansatt hos deg. Til sammen fikk vi 17 år sammen som arbeidskolleger. Noe som jeg tror overrasket mange, for det er jo ikke bare bare å være så tett på hverandre hele tiden som brødre.. Det kunne gå en kule varmt i blant og du elsket jo å erte meg,men dette er faktisk bare noe som gjorde at vi knyttet tettere bånd til hverandre.Vi ble rett og slett kamerater.. Alt jeg kan,har jeg lært av deg. Noe jeg er fryktelig stolt av. Du var ett arbeidsjern uten like og en utrolig dyktig maskinfører. Jeg kunne ikke hatt en bedre læremester. Og yrkesstoltheten stod høyt hos deg. Og får å hedre ditt minne. Er jeg fast bestemt på å gjøre det jeg kan,for å føre arven etter deg videre. Dette er noe jeg bestemte meg for ganske raskt, og som har hjulpet meg gjennom de verste dagene,for jeg vet hvor mye dette hadde betydd for deg.. Du levde og åndet for jobben din, og jeg er fryktelig imponert over det du har fått til. I 2007 kjøpte pappa en skogeiendom i Slemdalen i Osen. Dette skulle vise seg å bli ett spesielt sted for oss begge. Fra 2008 begynte vi å jakte elg her og dette førte oss enda tettere sammen. Dette er ett sted hvor jeg har fryktelig mange minner sammen med deg. Dette var ett sted du faktisk klarte å slappe av, og vi har utrolig mange mil sammen på grusveier i skogen der for å se etter dyr. Jeg husker du var så fascinert over det unike dyrelivet der og du fikk jo se både ulv,jerv og bjørn på nært hold. Noe som ikke er alle forunt. Vi fikk ett unik samhold der oppe, og spesielt med jaktlaget vårt. Sjøbua jaktlag. Dette jaktlaget betydde mye for deg. Og vi på jaktlaget fikk ett unik samhold og kameratskap. Og disse jaktturene er gode minner å ta med seg, selv om det aldri vil bli det samme igjen uten deg.. du har satt ditt preg på Sjøbua... jeg er glad vi fikk oppleve å jakte på elg, ulv og mye annet sammen. Og spesielt glad er jeg for at du fikk gjennomført din store drøm, som var å jakte elg i Canada. Jeg husker jeg var oppgitt over hvor mye penger det kostet for den turen. Men som du sa til meg på ditt sedvanlige vis: «jeg har ikke no kjerring som jeg må kjøpe bil til, så det var egentlig ganske billig» Sammen satte vi jo i gang ett byggeprosjekt på Sjøbua. Som vi dessverre ikke får fullført sammen. Det startet som en garasje,men vi kan vel si at det tok litt av. Jeg er glad vi fikk ferdig 2 etasjen i høst, slik at du i det minste fikk gleden av bruke den under din siste elgjakt. Sjøbua hadde en stor plass i ditt hjerte og dette er nå ett sted, som om mulig vil bety enda mere for meg nå pga alle minnene derfra. Det er på en måte godt og ha ett slikt spesielt sted, med så mange minner om deg fra. Du var onkel for mine barn, Jakob og Olav. Og det var tydelig at du elsket å være sammen med dem. Og du var flink til å skjemme dem bort og ikke minst lære dem rampestreker. Olav er nok litt for liten til å skjønne alt som har skjedd, men Jakob savner deg veldig mye. Som han sa det selv « nå er jeg veldig lei meg, for onkel kjøpte alltid is til meg han». Det er ingen tvil om at du vil bli ett stort savn for dem,og det er bare trist at de ikke får vokse opp med en slik fantastisk onkel. Disse dagene etter vi fikk den tunge beskjeden,har vært forferdelig tunge. For min del ble hele verden snudd på hodet og det har vært mange søvnløse netter. Vi så hverandre hver dag og hadde sikkert 5-6 telefonsamtaler hver eneste dag. Og ikke minst all tiden vi tilbrakte sammen på fritiden. Jeg var vel faktisk mere sammen med deg, enn noen andre. Var det ikke jobb eller jaktturer, så ble det ofte en kaffekopp med dine sedvanlige skrønehistorier og vittige kommentarer. Så det sier seg selv, at savnet er enormt..Det er ditt enorme nettverk av venner , naboer og familie som har gjort at vi har kommet oss igjennom disse tunge dagene. Det har vært en stor trøst å høre så mye godt om deg, fra både venner og samarbeidspartnere i jobb. Det forteller oss en god del om deg og hvor høyt respektert du var. Hadde alle vært som deg, så hadde verden vært ett bedre sted. Dagen du gikk bort, var helt forferdelig. Jeg kjente det på kroppen allerede fra morgenen at noe var galt. Og jeg ble mere og mere urolig utover dagen. Jeg og Ann Kristin var jo i Valdres når budskapet kom, for vi skulle jo feire jul på hytta hennes. En jul vi alle hadde gledet oss masse til. Vi hev oss i bilen for å komme oss hjem til deg. Det ble en uvirkelig tur, hvor vi var helt i sjokk. Jeg husker knapt noe av det vi snakket om, men jeg husker Ann Kristin plutselig så tomt ut i luften og sa « vi var 3, nå er vi bare 2». Det er jeg ikke enig i..for du vil alltid være med oss i våre hjerter og vi vil alltid være 3..Hvil i fred kjære bror, du vil aldri bli glemt. - [ ]

Det var en verdig og fin avskjed for en hederskar i Blaker Kirke idag. Maken til raushet, positiv innstilling og godt humør skal man lete lenge etter. Forferdelig trist og urettferdig at livet tok en brå slutt så altfor tidlig. Det var kjempefine taler og en fin markering i kirken idag. Våre tanker går til de nærmeste. Hvil i fred, Lars Jørgen Birgit og Ronny

Det ble en sterk dag i kirken i dag Lars Jørgen. Trodde jeg var en tøff gutt som ikke drev med gråting, men i dag var det helt umulig. Da dine nærmeste holdt tale for deg ble jeg nok en gang minnet på hvor utrolig snill og morsom du var. Skulle ønske vi kunne sett frem til mange nye opplevelser sammen , men sånn blir det ikke... At du var en utrolig bra onkel er jeg ikke i tvil om. Talene i dag understreket det bare. Du ville med rette vært stolt hvis du kunne ha vært der og hørt på. At kirken ble full var heller ingen overraskelse. Det er ikke få du har hjulpet eller vært en god venn for. Savner deg masse og vil aldri glemme deg! Utrolig glad for å ha vært kjent med deg. Hvil i fred <3 Arild

Jeg husker godt den dagen du fikk hele baksetet i bussen for deg selv. Du var endelig eldst på skolebussen. Det tror jeg du hadde ventet på lenge. Du satt hver dag med begge bena på setet foran og ingen andre fikk sitt der. Jeg husker også godt en episode på Partille cup hvor du bestiller "cheesburger" uten ost. Hvem andre enn du kan finne på noe sånt:) Jeg husker trehytta nede i skogen. Jeg og Ann Kristin fikk en hamster i dyrebutikken som vi oppbevarte der det døgnet den levde. Vet ikke om vi fikk lov, for den hytta var vi enkli ikke helt velkommen på. Fin var den. Jeg husker også at jeg og Ann Kristin var en pest og en plage. Men så kom nå ungdomstiden og vi vanket i sammme omgangskrets. Minihuse hadde også blitt stor. Jeg husker deg som en med godt humør og mye spøk og latter. Det er vanskelig å forstå at du ikke lenger er blant oss, men minnene er lette å bære. Du vil bli savnet.

Takk for alt,. Du gode menneske, alltid hjelpsom med smiltet og morsomme replikker. Hvil i fred.

Alltid blid og glimt i øyet . Hvil i fred

Hvil i fred